Av Alexander Kristiansen
Det er en fin augustdag i Lunner kommune. Det er overskyet fint vær og ikke for varmt, rundt 15 grader. Markene er grønne, og en flokk sauer beiter fredelig ute på jordet. Plutselig kommer en hvit og leverfarget fuglehund i fullt firsprang mot dem. Sauene legger på sprang og rett før hunden når flokken rykker den til og avbryter angrepet. Hva skjedde?
Trond Lereng er utdannet aversjonsinstruktør og er autorisert til å gi hunden strøm. Hensikten er å få hunden «saueren», det vil si at den skal forbinde sau med ubehag og av den grunn la være å oppsøke sau. Og det virker.
- Jeg har strømmet hund i rundt 10 år nå, forteller Trond Lereng, ca. 60-70 hunder hver sommer. Av de er det kun tre hunder som har trengt å bli strømmet på ny. Det vil si at 99% av hundene trenger å få strøm kun én gang, før de har lært leksa.
Trond tar imot alle hunderaser, men det er mest jakthunder og i særdeleshet fuglehunder.
- Dessverre, får jeg nesten si, forklarer Trond, så er det stor overvekt av jakthunder til aversjonsdressur. Alle hunder har jaktinstinkt, selv de snilleste familiehunder kan finne på å jage og drepe sau. Hvis alle raser hadde blitt strømmet like ofte som jakthundrasene, kunne mange dyretragedier vært unngått. Det utstedes ikke sauebevis til polare spisshunder, som husky, men disse rasene kan fint gjennomføre aversjonsdressur. Polare spisshunder står for 1/3 av alle saueangrep.
Olav Greivstad er jakthund- og viltkonsulent i Norges Jeger og Fiskeforbund (NJFF) og er fagansvarlig for utdanning av aversjonsdressører som Trond.
- Totalt har vi ca. 560 instruktører i Norge og hvert år utdannes det i underkant av 100. Det stilles strenge krav til instruktørene. De skal anbefales av en klubb og ha gjennomført både jakthund grunnkurs og dressørinstruktør-kurs. Etter det må de gjennom et 3-dagers aversjonskurs og gjennomføre 10 aspirantarbeid.
Men hvordan foregår «strømming» av hund? Er ikke dette fryktelig smertefullt for hunden?
- Via en fjernkontroll utsettes hunden for et kort og kontant støt i 12 millisekund, forklarer Greivstad. Styrken er 500 millijuel pr.sekund. Dette sier kanskje ikke så veldig mye, men dette er et støt som hunden merker veldig godt og som er ubehagelig. Det er ikke skadelig på noen som helst måte. Det går fint an å prøve ut dette på seg selv. Det er veldig ubehagelig og vondt vil nok mange si, men det er kortvarig og man har ingen smerter i etterkant.
Men er dette virkelig nødvendig, finnes det ingen andre måter å få hunden «saueren» på?
- For folk flest er dette eneste alternativ for å hindre dyretragedier. Aversjonsdressur er et nødvendig onde for at hunden skal kunne løpe løs og for å sikre bufe. Det er ingen tvil om at hvis vi hadde sluttet å strømme hund, så ville det ført til en markant oppgang i jaging og drap av bufe.
Nå er det veterinær Bjørn Erik Strand sin tur til å få hunden sin testet. Instruktør Trond Lereng fester båndet rundt halsen på den strihårede vorstehhunden Kompis. Det er viktig at det sitter stramt slik at polene får god kontakt med huden. Kompis har vært med på aversjonsdressur før og da gjorde han som de aller, aller fleste hunder gjør, han gikk til angrep på sauen.
- Jeg er utrolig imponert over Trond, han er en helt fantastisk hundeperson med høy kompetanse. I akkurat det riktige øyeblikket fikk Kompis strøm og han avsluttet jagingen umiddelbart. Nå blir det spennende å se om han er «saueren» eller om han trenger flere runder med aversjonsdressur.
Hva er den viktigste grunnen til at du får hundene dine strømmet?
- Alle hundene mine har gjennomført aversjonsdressur og den viktigste grunnen til det er at jeg vil kunne ferdes med hunden min løs på høsten. Jeg jakter både i skogen og på fjellet og jeg er mye på telttur. Jeg vil ferdes i naturen med lave skuldre og være trygg på at hunden min ikke jager og dreper sau. Aversjonsdressur er dyrevelferd av beste sort. Først og fremst for sauen som slipper å bli jaget, bitt og i verste fall drept. Men også for hunden, som kan slippes løs i beiteområder.
Kompis slippes gjennom porten og mellom han og saueflokken er det rundt 100 meter. «Vær så god, Kompis, her er sauene, det er bare å jage av all hjertens lyst!» Men Kompis er ikke interessert. For sikkerhetsskyld tar Trond og Bjørn Erik flere runder og passerer sauene på nært hold. Kompis viser ingen interesse, ett støt var nok også for han. Etter at aversjonsdressuren er ferdig, får Bjørn Erik et «sauebevis». Dette er et bevis på at hunden hans ikke jager sau. På alle fuglehundprøver er det krav om at alle har med slike sauebevis, ellers får de ikke delta og sendes hjem.
- Dette er den eneste metoden som fungerer nært 100 prosent, forklarer Trond. Det finnes enkelte som hevder at det finnes alternative metoder, men disse vil ikke fungere for de aller, aller fleste. Jeg ville aldri stolt på en hund som ikke har gjennomført aversjonsdressur, det ser vi dessverre mange eksempler på i blodige avisoppslag.
Bjørn Erik og Kompis går i hvertfall en fin og bekymringsfri tid i møte hvor Kompis kan løpe fritt på jakt etter ryper og skogsfugl uten å være en fare for sau og lam.
Alle foto: Gjermund Lindstad